Asfaltinfo

 
 

Hva er asfalt?

Asfalt på veier og plasser er vanligvis en blanding av ca 95 % steinmaterialer som er limt sammen med ca 5 % bindemiddel. Egenskapene til asfalten kan varieres ved å variere styrken og kornfordelingen til steinmaterialet, mengden og hardheten til bindemidlet. Bindemiddelet er basert på bitumen som er framstilt av jordolje. Hardheten og elastisiteten til bindemidlet kan modifiseres ved tilsetningsstoffer. I tilegg kan det tilsettes vedheftningsmidler som bedrer vedheften mellom stein og bindemiddel, og fiber som minsker faren for bindemiddelavrenning og separasjon.
 

Asfalthistorie og -fakta

Litt asfalthistorikk

Bitumen fremstilles i dag hovedsaklig fra råolje som pumpes opp fra grunnen, men bitumen finnes også noen steder i dagen som "naturasfalt" i form av dammer eller sjøer. Slik naturasfalt er blitt brukt til ulike tetningsformål i forhistorisk tid, både til byggverk og båter. Bibelen nevner at Noas ark og sivkurven som Moses ble satt på Nilen i var tettet med naturasfalt. Egypterne benyttet det til balsamering og ordet mumie betyr jordbek. Den første "asfalterte" vegen vi har funnet rester av ble bygget i Babylon 5-600 år før vår tidsregning.
 
Asfaltering av veger som vi kjenner det begynte så smått på begynnelsen av 1800-tallet. Først med tjære som bindemiddel og senere med bitumen når det etter hvert ble tilgjengelig som en destillasjonsrest av råolje etter at de mer høyverdige fraksjonene ble tatt ut. Til Norge kom asfalten først på begynnelsen av 1900-tallet, men det var først etter 2. verdenskrig at det ble vanlig med asfalterte veier i byene og først på 60-tallet tok asfalteringen av vegene i distriktene til.
 
 

Noen tall om asfalt

  • Det produseres årlig ca 6 millioner tonn asfalt i Norge til en verdi av ca 5 mrd kroner, hvilket betyr at vi legger omtrent like mye pr innbygger som de fleste andre land i Vest-Europa.
  • Pr i dag er så godt som 100 % av de ca 26 500 km med riksveger i Norge asfaltert. Ca 75 % av de 27 000 km med fylkesveg er asfaltert og ca 50 % av de   38 000 km med kommunale veger. I tillegg kommer private veger, parkeringsplasser, industriområder o.s.v.
  • Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør vare minst 20 år. Ved sterk trafikkslitasje reduseres denne levetiden.
  • I snitt reasfalteres asfalterte riksveger omtrent hvert 10. år, mens fylkesveger og kommunale veger reasfalteres hvert 20.  år. Med utviklingen i fornyelsestakten som vi har sett de seneste årene vil gjennomsnittlig tilstandsnivå på store deler av vegnettet bli dårligere.
 
 

Hvordan produseres asfalt?

Asfalt kan produseres "varmt" eller "kaldt". Ved varmproduksjon gjøres bindemidlet flytende ved å varme steinmaterialet og bindemidlet fra 140 til 180 °C. Asfalten kan mellomlagres i isolerte siloer på produksjonsstedet fra noen timer og opp til flere døgn uten vesentlig temperaturfall. Det er pr i dag ca 100 asfaltblandeverk i Norge. Ved de kalde prosessene behøver ikke steinmaterialet varmes opp, bindemidlet gjøres flytende enten ved å emulgere det med vann eller tilsette løsemidler. I dag benyttes ikke løsemiddelbaserte bindemidler av hensyn til arbeidsmiljøet. Alternativt kan asfalt produseres kaldt ved å "skumme" inn bindemidlet. Bindemidlet varmes da opp til ca 160 °C og deretter tilsettes en liten mengde vann (vanligvis 3 %) under trykk rett før blanderen. Vannet koker og får bindemiddelet til å skumme opp og finfordele seg i steinmaterialet.
 
Asfalt transporteres til arbeidsstedet med lastebil og legges ut med en asfaltutlegger og kompakteres med valser. På mindre arealer legges asfalten ut for hånden.
 
I tillegg kan dekket utføres som en overflatebehandling. Da sprøytes bindemiddelet, som enten er gjort flytende ved oppvarming, emulgering eller tilsats av løsemiddel, på vegoverflaten og steinmaterialet strøs på og valses ned i bindemidlet.
 
 

Hvilke egenskaper og bruksområder har asfalt?

Veier:
I tillegg til å gi trafikantene en jevn overflate å kjøre på, med en friksjon som gir godt veggrep og korte bremsestrekninger, skal asfalten oppvise flere egenskaper som å:
•          Fordele lastene fra trafikken jevnt mot undergrunnen.
•          Motstå belastningene fra trafikken uten å sprekke, deformeres eller slites.
•          Forhindre at vann trenger ned i vegkonstruksjonen
 
Dette oppnås ved å bygge vegkonstruksjonen med lag med forskjellige egenskaper og lagtykkelser. I asfaltlagene varieres bindemiddelegenskapene (f.eks. hardhet og elastisitet), kornkurven på steinmaterialet (åpen eller tett kurve, grov eller finkornet), styrken på steinmaterialet (slagmotstand, slitasjemotstand) og poleringsegenskapene til steinmaterialet.
 
I tillegg kan man bedre kjøreforholdene ved mørkekjøring vha lyst steinmateriale eller dempe støyen ved å lage et mer finkornet og åpent/drenerende dekke. Ved å farge asfalten ved hjelp av farget bindemiddel kan man skille ulike trafikantgrupper bedre visuelt. For å fuktisolere bruer kan man legge inn et bindemiddelrikt tett lag mot betongen.
 
Å optimere en egenskap går ofte på bekostning av en annen slik at det er umulig å lage en asfalt som er ideell til alt.
 
Flyplasser:
Kravene til asfalten på flyplasser er mye lik de til asfalt på veg, men den må være mer deformasjonsmotstandig enn på veg på grunn av større punktlaster fra fly enn fra biler. Siden den gjerne varer lengre fordi trafikkmengdene ikke er så store er aldringsegenskapene viktige og i tillegg må den være motstandsdyktig mot avisningsvæsker og andre kjemikalier.
 
Jernbane:
I Norge benyttes ikke asfalt til jernbanekonstruksjoner. Andre steder i verden er det derimot ikke uvanlig å benytte asfalterte materialer i underbygningen i jernbanetraseer. I både USA, Japan, Frankrike og flere europeiske land er det blitt brukt asfalterte materialer både som et nedre filterlag mot dårlig undergrunn og til stabilisering av hele bærelaget til underkant av svillene. Det er særlig ved anlegging av nye banestrekninger slike materialer er aktuelle.
 
Andre bruksområder for asfalt:
•          Tett kjerne i damanlegg
•          Vannreservoarer
•          Erosjonsbeskyttelse i elver og strandlinjer
•          Stabilisering av havnemoloer
•          Tetningsmembraner
•          Taktekking
•          Industrigulv
•          Friksjonsreduserende såler i kraftverkstunneler
•          Idrettsanlegg
•          Underlag for komposteringsanlegg
•          Gulv i driftsbygninger på gårder
 
 

Asfalt og Miljø

Hvordan avhende oppgravd/frest asfalt?

Frest asfalt eller oppgravd asfalt (asfaltflak) er et avfall som kan gjenvinnes. Dersom asfalten ikke inneholder steinkulltjære er den ikke å regne som farlig avfall. Steinkulltjære er kreftframkallende og er ikke lenger tillatt brukt som bindemiddel. Etter krigen ble steinkulltjære etter hvert bare sporadisk benyttet som bindemiddel og etter ca 1970 er bare bitumen benyttet. Det er ikke tillatt å legge asfalt i fylling, i stedet skal den leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom den ikke gjenvinnes skal den deponeres forskriftsmessig og deponiavgift betales til staten. Se forøvrig under KFA-ordningen (Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning) som Veiteknisk Institutt administrerer på vegne av Norsk Asfaltforening (http://www.asfaltgjenvinning.no). Dersom man har indikasjoner på at asfalten inneholder steinkulltjære må konsentrasjonen bestemmes. Ved lave verdier kan den gjenbrukes i kaldblandet asfalt, ved høye verdier må den deponeres ved spesialavfallsmottak.
 

Medfører legging av asfalt helserisiko for asfaltarbeiderne?

Det har blitt stilt spørsmål ved om eventuelle damper fra asfalten ved utlegging kan være skadelige for dem som legger den. En stor undersøkelse i regi av IARC (International Agency for Research on Cancer) konkluderer med at faren for kreft ikke er høyere for asfaltarbeidere enn andre. Trenden er at leggeutstyret utformes slik at eksponeringen av damper blir mindre ved innbygging av førerhytter, bedre ventilasjon o.l. Dette er spesielt viktig ved arbeider i parkeringshus hvor det ofte legges asfalttyper med høy temperatur, og i tunneler. I tillegg blir det tenkt mer på ergonomi. Man har også alternative vaskemidler til diesel som ofte før ble brukt både til å vaske hender og redskap. Den største helserisikoen for asfaltarbeideren er dessverre bilister som ikke viser tilstrekkelig hensyn når de passerer utleggerstedet.
 

Utgjør asfalterte arealer en helserisiko?

Bitumen er praktisk talt ikke vannløselig. Det betyr at asfalt som ligger på vegen i utgangspunktet avgir svært lite stoffer til omgivelsene. Som tidligere nevnt benyttes den derfor til tetting av vannmagasiner. Biler med piggdekk vil slite på asfalten og gi opphav til slitasjeprodukter i form av støv med så små partikler  at det kan pustes inn sammen med andre forurensinger fra biltrafikken, som forbrenningsgasser og sotpartikler. Denne forurensingen kan gi alvorlige plager for mennesker med luftveisproblemer. Hvilket bidrag slitasjeproduktene fra asfalten gir kan avhenge av mineralogien i steinmaterialet og hvor små slitasjepartiklene er.
 

Fører asfaltering til skader på naturen?

Som nevnt har man redusert bruken av bitumenløsning som kan gi avdamping av løsemidler til et minimum. Oppvarmingen av steinmaterialet ved varmproduksjon forbrenner fossilt brensel. Dette fører blant annet til utslipp av drivhusgasser som CO2, men bare en brøkdel av de totale utslippene av slike gasser. Bransjen arbeider med å redusere utslippene ytterligere. Steinstøv som tidligere gikk opp i pipen på verket samles nå opp i filtre og tilbakeføres til asfalten. Den største risikoen for dyre- og plantelivet vil være avrenning fra klebing med emulsjoner eller fra kaldproduserte masser med emulsjon som kan forurense bekker.
 

Hverdagsasfalt:

Asfaltering av gårdsplass

  • Finn asfaltfirma i ditt distrikt i de gule sidene i telefonkatalogen. Også anleggsgartnere og vaktmesterfirma kan ha tilbud om asfaltering.
  • På arealer som skal trafikkeres av lette kjøretøy er en typisk konstruksjon ca 30 cm pukk som avrettes med 5 cm subbus 0-20 mm. Der det er fare for at undergrunnen trenger opp i pukklaget bør det legges en fiberduk i mellom. Før asfalten legges må det være etablert et fornuftig fall (minst 1 cm pr m og i riktig retning) og eventuell drenering må være etablert. Det ferdige produktet skal ha jevne og tette skjøter og ikke for åpne partier (dersom det ikke er bedt om drenerende asfalt). Dersom underlaget er noenlunde jevnt med tilstrekkelig tverrfall skal det heller ikke bli stående vanndammer. På større flater med lite tverrfall skal det ikke store ujevnheten til før det kan bli stående vann i grunne dammer mer eller mindre rett etter utlegging. Dette kan vanskelig unngås. Svanker på opptil 4 mm målt med en rettholt på 3 m må kunne påregnes.
  • Prisene varierer med størrelsen på arealet og tykkelsen på asfaltlaget. Be om pris fra flere tilbydere og be eventuelt også om referanser. Asfaltering er et håndverk!
 

Vedlikehold av gårdsplasser med asfalt

  • Renhold
    • Bør unngå at skitt i overflaten blir grobunn for mose eller annen vegetasjon
    • Høytrykkspyling bør gjøres forsiktig da mørtelen (blandingen av finstoff og bindemiddel) kan spyles bort og steinmaterialet løsne.
  • Lapping av hull
    • Små/få hull: Lappemasser i sekk eller spann fra byggevarefirma
    • Flere/større hull: be om tilbud fra asfaltfirma/vaktmesterfirma/anleggsgartner.
    • Resultatet blir penest/varigst ved renskjæring av kanter
 
 

Asfaltlinker:

Dersom du er ute etter mer informasjon om asfalt spesielt og/eller veg og trafikk generelt så prøv linkene under:
Statens vegvesen - Norge: www.vegvesen.no Veg- og trafikkfaglig informasjon, også oversikt over håndbøker, veiledninger og rapporter, noen nedlastbare
Väg- och Transportforskningsintitutet (VTI) - Sverige: www.vti.se Veg- og trafikkfaglig informasjon, også oversikt over håndbøker, veiledninger og rapporter, noen nedlastbare
Vägverket - Sverige: www.vv.se  Veg- og trafikkfaglig informasjon, også oversikt over håndbøker, veiledninger og rapporter, noen nedlastbare
Vejdirektoratet - Danmark: www.vd.dk Veg- og trafikkfaglig informasjon, også oversikt over håndbøker, veiledninger og rapporter, noen nedlastbare
VTT (Finsk forskningssenter som også driver vegforskning):  www.vtt.fi  (www.vtt.fi/indexe.htm gir deg den på engelsk i stedet for finsk)
Nordisk Vegteknisk Forbund (NVF): www.nvfnorden.org Veg- og trafikkfaglig informasjon, rapportoversikt. Går du inn på: http://www.vegagerdin.is/nvf33.nsf kommer du til NVF Utvalg 33 Asfaltbelegningers hjemeside. Her finnes det relevant asfaltinformasjon bl.a. i form av innleggene på den årlige asfaltforskerkonkurransen .
Norsk Asfaltforening (NA): www.norskasfaltforening.com  Norsk forening for både bestillere og produsenter av asfalt. Info om konferanser, studietur m.m.
Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning (KFA): www.asfaltgjenvinning.no Overvåker graden av gjenbruk av asfalt og arbeider for å fremme bruken. Etablert av Norsk Asfaltforening og driftes av Veiteknisk Institutt. Inneholder informasjon om gjenbruk av asfalt i Norge.
Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV): www.fav.net


 

Kurskalender

Våre kurs

* Kompetansekurs i asfalt * Videregående kurs i asfalt * Asfalt for kontormedarbeidere * Utlegging av asfalt * Reparasjon av dekkeskader


 * Kompetansekurs i asfalt, uke 46
 * Arbeid på og ved veg. Kurs 1,    23.11.17
 * Arbeid på og ved veg, kurs 2,    6.-7.12.17
 


Se alle våre kurs

Det tas forbehold om justering på tidspunktene for de forskjellige kursene, følg med på hjemmesiden.
 

Siste artikler

CE-merking av pukk
Innen utgangen av 2015 måtte alle pukkverk ha et system for CE-merking på plass. Les mer om dette og hva vi kan utføre på vårt steinlaboratorium i vedlagte link til Anleggsmaskinens artikkel!
Les mer...
Oppfølging, kontroll og laboratorietjenester av asfalt
Veiteknisk Institutt (tidligere ATI) har gjennom årtier utviklet seg fra å være et sentralt asfaltlaboratorium for asfaltentreprenører til å representere alle aktørene i hele verdikjeden i asfaltproduksjonen.
Les mer...
Ny tjeneste fra Veiteknisk Institutt 2010
Endrede støy- og støvkrav fra asfaltfabrikker og pukkverk
Les mer...
Se arkivet